Mitt eventyr - Mauren

Det var en gang en maurer med navn Askeladden, han hadde en stor drøm om og få reise til Norge og få fred, og ett bra liv. Han solgte alt han hadde og satte seg på en gummibåt over Atlanteren. De var mange, og plassen ble liten. Båten begynte og gi etter, og det var snakk om liv og død de neste timene.  Plutselig så han en skikkelse komme nærmere og nærmere, han viste ikke om det var noe han innbilte seg eller og det var ekte. Han gnei seg i øynene og prøvde virkelig og fokusere på det som nærmet seg. Var det en skikkelse, var det land? Han klarte ikke helt og se klart. Tiden gikk og han våknet til seg selv, i båten stod det en kasse med vann, brød og båten var i sitt fulle fem. Hvor dette kom fra viste ingen som var ombord, de hev det i seg og tenkte ikke så mye mer på det. Dagene gikk og den andre utfordringen kom, nå måtte de komme seg trykt i land og helst forbi vaktene. Båten kom seg så vidt i land før soldatene kom og plukket dem opp, de måtte forbi en rekke kontroller, men uten pass og papirer var det vanskelig og komme gjennom. Askeladden satte seg ned på knær og sa noen ord stille for seg selv. Han ba til gud, om og få komme seg gjennom og videre i livet.
Timene gikk og soldatene ropte han opp, han gikk sakte til dem, og ble med i ett telt. Han forsto ikke alt de sa, men han forsto at han kunne gå forbi og fikk oppholdstillatelse, midlertidig vertfall. En buss sto og ventet, og en hel gjeng ble kjørt avsted til en flyktningleir.  Men det så ikke ut, det var fælere en i krigen. Men Askeladden var en positiv fyr, så han tenkte at dette var bare en begynnelse, han skulle ikke være der for evig og alltid. Det var bare en mellomstasjon enn så lenge.
Ukene gikk, og Askeladden var fremdeles på samme plass og han bestemte seg for og ta saken i egne hender og planla og flykte til Europa.
Han pakket tingene sine og sprang til fjells på kvelden. Han viste ikke hvor han skulle gå, men å komme seg vekk var første prioritering. Han kom til en grense, men viste ikke hvilken, og uten godkjente papirer i det landet ble det vrient.
Han satte seg ned på kne og ba igjen, og vaktene sendte han avsted inn i landet. Han lurte på når flaksen skulle ta slutt, men gikk avsted. Han fikk kjøpt seg en båt billett til Norge, og den var ikke billig. Pengene begynte og ta slutt og han viste ikke hvordan han skulle klare seg eller hvordan han kunne tjene penger. Han gikk rundt på båten og spurte om det var noe han kunne hjelpe med, men alle ansatte sa nei takk. Han merket fort at det var annerledes her en hvor han kom fra, de hadde alt og trengte ikke hjelp til noe.
Båten gikk i land og han viste ikke hvor han var, hvor han skulle sove eller hvordan han skulle få mat. Han satte seg ned på kanten ved brygga og begynte og synge. Ingen forsto hva han sang, eller sa, klærne var ødelagte og mannen var svart.
Etter noen dagen besøkte han en butikk, en butikk med mat han kjente igjen fra sitt land. Han begynte og snakke, og fikk fort svar, på samme språk.

Han fikk i etterkant en jobb på butikken og ble en gyldig statsborger i Norge. Og etter noen år fikk han nokk penger til og begynne på skole, og studere det han alltid hadde hatt lyst til og bli, nemlig politi. Og snipp snapp snute så var eventyret ute.

Kommentarer

Populære innlegg