Mitt eventyr - Mauren
Det var en
gang en maurer med navn Askeladden, han hadde en stor drøm om og få reise til
Norge og få fred, og ett bra liv. Han solgte alt han hadde og satte seg på en
gummibåt over Atlanteren. De var mange, og plassen ble liten. Båten begynte og
gi etter, og det var snakk om liv og død de neste timene. Plutselig så han en skikkelse komme nærmere
og nærmere, han viste ikke om det var noe han innbilte seg eller og det var
ekte. Han gnei seg i øynene og prøvde virkelig og fokusere på det som nærmet
seg. Var det en skikkelse, var det land? Han klarte ikke helt og se klart.
Tiden gikk og han våknet til seg selv, i båten stod det en kasse med vann, brød
og båten var i sitt fulle fem. Hvor dette kom fra viste ingen som var ombord,
de hev det i seg og tenkte ikke så mye mer på det. Dagene gikk og den andre
utfordringen kom, nå måtte de komme seg trykt i land og helst forbi vaktene.
Båten kom seg så vidt i land før soldatene kom og plukket dem opp, de måtte
forbi en rekke kontroller, men uten pass og papirer var det vanskelig og komme
gjennom. Askeladden satte seg ned på knær og sa noen ord stille for seg selv.
Han ba til gud, om og få komme seg gjennom og videre i livet.
Timene
gikk og soldatene ropte han opp, han gikk sakte til dem, og ble med i ett telt.
Han forsto ikke alt de sa, men han forsto at han kunne gå forbi og fikk
oppholdstillatelse, midlertidig vertfall. En buss sto og ventet, og en hel
gjeng ble kjørt avsted til en flyktningleir.
Men det så ikke ut, det var fælere en i krigen. Men Askeladden var en
positiv fyr, så han tenkte at dette var bare en begynnelse, han skulle ikke
være der for evig og alltid. Det var bare en mellomstasjon enn så lenge.
Ukene
gikk, og Askeladden var fremdeles på samme plass og han bestemte seg for og ta
saken i egne hender og planla og flykte til Europa.
Han pakket
tingene sine og sprang til fjells på kvelden. Han viste ikke hvor han skulle
gå, men å komme seg vekk var første prioritering. Han kom til en grense, men
viste ikke hvilken, og uten godkjente papirer i det landet ble det vrient.
Han satte
seg ned på kne og ba igjen, og vaktene sendte han avsted inn i landet. Han
lurte på når flaksen skulle ta slutt, men gikk avsted. Han fikk kjøpt seg en
båt billett til Norge, og den var ikke billig. Pengene begynte og ta slutt og
han viste ikke hvordan han skulle klare seg eller hvordan han kunne tjene
penger. Han gikk rundt på båten og spurte om det var noe han kunne hjelpe med,
men alle ansatte sa nei takk. Han merket fort at det var annerledes her en hvor
han kom fra, de hadde alt og trengte ikke hjelp til noe.
Båten gikk
i land og han viste ikke hvor han var, hvor han skulle sove eller hvordan han
skulle få mat. Han satte seg ned på kanten ved brygga og begynte og synge.
Ingen forsto hva han sang, eller sa, klærne var ødelagte og mannen var svart.
Etter noen
dagen besøkte han en butikk, en butikk med mat han kjente igjen fra sitt land.
Han begynte og snakke, og fikk fort svar, på samme språk.
Han fikk i
etterkant en jobb på butikken og ble en gyldig statsborger i Norge. Og etter
noen år fikk han nokk penger til og begynne på skole, og studere det han alltid
hadde hatt lyst til og bli, nemlig politi. Og snipp snapp snute så var
eventyret ute.
Kommentarer
Legg inn en kommentar