Stilhistorie - Pop art

Pop art eller popkunst er en kunstretning fra 1950- og 1960- årene. Retningen oppsto omtrent samtidig i både England og USA. Popkunsten ble først tatt i bruk i England av en gruppe kunstnere kaldt ”The Independet Group”, som holdt til i London. ”The Independet Group” begynte å lage moderne kunst og deretter utviklet pop art seg. Kunsten er som regel bilder, men kan også være skulpturer.

Det som kjennetegner pop art er at det ofte blir brukt kjente personer og produkter. Det blir ofte brukt sterke farger, men utrykket holder seg enkelt. Det er også veldig inspirert av tegneserier og avisfotografer.

Andy Warhol

Andy ble født i Pittsburg i Tsjekkoslovakia. Mellom 1945 og 1949 studerte han foto design, kunst historie, sosiobiologi og psykologi ved Carneige Instetutt for teknologi i Pittsburgh. Der møtte han Philip Pearlstei.

Philip flyttet med Andy til New York i 1949. Philip jobbet for Vogue og Harpers Bazaar og laget vindusutstillinger for Bonwit. Hans første reklame var for Miller Skofabrikk i 1950 og dette ble hans lille gjennombrudd.

I 1952 hadde han sin første enmanns utstilling i Hugo galleri. Utstillingen var Andy`s første milepæl.

Han begynte nå å designe, han farget håret svart og flyttet inn i ett hus ved Lexington Avenue med hans mor og flere katter.

I 1956 hadde han en individuell utstilling av sine tegninger for Boy Book i Bodley galleri, og hans Golden Shoes ble utstilt i Madison Avenue. Han reiste rundt i Asia og Europa i en periode for inspirasjon og nye ideer. I 1960 lagte han sine første bilde basert på tegneseriestriper og firma navn.

I 1962 produserte han Cambel`s suppebokser og bilde av Marlin Monroe som kanskje er hans mest kjente kunstverk.

Men er også kjent for sine silketrykk.

I tiden mellom 1950 - 1960 tallet var det mye folkevekst og folkene var veldig optimistiske i USA. 

Sitater av Andy Warhol:

”They say that time changes things,
but you actually have to change them yourself.”

”Pop artists did images that anyone walking down 
Broadway could recognise in a split second.”

”The less something has to say, the more perfect it is. 
The thing to think of is nothing…
Nothing is exciting, nothing is sexy, nothing is not embarrassing... 
nothing is perfect ”